Kjersti og min sønn var en tur i Bergen her forleden. De hadde et strålende opphold med familie og venner bortsett fra en liten episode som jeg ønsker å ta opp her i bloggen.
Når de kom hjem merket jeg straks at noe var galt med min sønn. Han virket nedfor og lei seg. Språket er jo litt begrenset foreløpig, men jeg forstod jo etterhvert hva han prøvde og fortelle meg. Det viste seg at favorittleken hans var blitt ødelagt. Dette er i og for seg greit, slike ting kan skje. Saken, problemet og årsaken til min sønns nedstemthet viste seg å være av overraskende karakter. Det viste seg nemlig at hans egen Mormor hadde gått hen og sabotert leken. Leken ga fra seg en søt liten barnesang hver gang min sønn trykket på en knapp. Leken, sangen og gleden min sønn hadde over denne inspirerende og stimulerende leken falt tydeligvis ikke helt godt ut hos Mormor.
Hun tok leken fra min sønn under påskudd av at hun skulle "vaske" den litt. Etter å ha "vasket" den under rennende varmt vann en god stund virket jo selvsagt ikke leken mer.
Min sønn ble selvsagt bestyrtet over dette hærverk på en av hans kjæreste eiendeler. Som far synes jeg det er riktig av meg å ta opp slike ting i bloggen. Min sønn ønsker selvsagt en forklaring, og en uforbeholden unnskyldning på denne kjedelige episode. Samt en erstatning for tort og svie. Vanskelig å sette en pris på slike traumer, men
far mottar gjerne et større beløp som indirekte vil komme min sønn til gode.
Geir.
